Persepolis

I går var jeg på kino og så den fantastiske animasjonsfilmen Persepolis på Klingenberg kino, med en stooor (60 kroners!) godteripose fra verdens beste godteributikk (sweet lips? Husker ikke hva den heter) som inneholdt alle de tapte godteribitene man bare minnes fra barndommen.. i tillegg var selvsagt min kjære ved min side.
Filmen viste seg å være enda bedre enn jeg hadde forventet. Den har jo fått en del oppmerksomhet her i Norge men noe av denne har etter min mening vært litt villedende. Mange anmeldelser har lagt vekt på at lille Marjane i filmen hører på punk og går med sneakers, for eksempel, noe som selvsagt er et artig og viktig poeng, men kun som symboler på et større opprør - det blir mer nyansert i filmen, kan du si. Tegningene er nydelige, tidvis intrikate og veldig fantasifulle, og de understreker godt det som skjer i historien. Fortellingen er intim og forteller fint om en ung jentes oppvekst, samtidig som den gir et passende overblikk over relevante historiske hendelser i Iran på den aktuelle tiden. Jeg har ikke lest bøkene, men sitter nå og leter etter billigste utgaven på nettet - gleder meg!
Nydelig film, anbefales på det sterkeste!